Vil du ha rett, eller gode relasjoner?

Still deg selv følgende spørsmål: Vil jeg ha rett eller være lykkelig? Vil jeg vinne diskusjonen eller opprettholde en god relasjon? Kanskje bruker vi for mye energi på å forsvare våre meninger, synspunkter og holdninger på bekostning av andres. I gode relasjoner konkurrerer man ikke om hvem som har rett og hvem som tar feil, men fokuserer på å lytte åpent til hverandre.

0
5208

Tittelen på denne artikkelen stiller et viktig spørsmål. Dette er noe man bør ta opp med seg selv fra tid til annen. I boken ”Don´t sweat the small stuff” formulerer Richard Carlson seg litt annerledes: ”Vil du har rett, eller vil du være lykkelig?” Poenget er at kampen om å vinne en diskusjon eller fremme sitt synspunkt ikke nødvendigvis gjør oss spesielt harmoniske. Den kjente ”selvutviklingsguruen”, Deepak Chopra, hevder at mesteparten av vår mentale energi brukes på å forsvare Ego. Det vil si at vi bruker mange krefter på å si vår mening, si imot andres meninger og dermed vinne små psykologiske tvistemål. Det kan godt henne vi har rett i våre synspunkter, og at den andre tar feil, men ofte spiller det en ganske ubetydelig rolle i en større sammenheng. Hvis du slutter å forsvare deg, vil du få et nytt liv, er den underliggende beskjeden i én av Chopras 7 prinsipper for et bedre liv.

”Rett skal være rett”, sier man og forsvarer sin posisjon, og mange av oss bruker altså mer energi på slike mellommenneskelige drakamper enn vi er klar over. Dersom du slutter å forsvare dine meninger, vil du vinne et enormt mentalt overskudd som kan brukes på mer konstruktive ting. Det betyr ikke at man skal unnlate å uttrykke seg, men man skal gi slipp på behovet for å ha rett eller overbevise andre.

Når det blir viktig for oss å ha rett, blir det viktig at den andre tar feil. Vi tvinger den andre til å forsvare seg samtidig som vi presser oss selv til å framholde forsvaret av vår egen posisjon.

Mange mennesker, enten det er bevisst eller ubevisst, antar at det er deres jobb å korrigere andres feil. Videre tror de at den andre vil være takknemlig for innsigelsene, eller lære noe nytt, men det er som regel ganske langt i fra sannheten. Når man konfronterer andre ved å påpeke at de tenker eller handler feilaktig, er det sjelden at de møter konfrontasjonen ved å si: ”Tusen takk for at du viser meg at jeg tar feil og at du har rett”. Har du egentlig opplevd at andre mennesker takker deg i situasjoner hvor du har gått inn for å ha rett på bekostning av dem? Sannsynligvis har du ikke det. Ingen liker å bli korrigert. De fleste av oss ønsker å bli respekterte og forstått. Vi ønsker at andre skal lytte til oss og anerkjenne vår posisjon. Derfor er det slik at de som lærer seg å lytte åpent og interessert til andre blir elsket og respektert, mens de som stadig er ute etter å korrigere andre blir mislikt og unngått.

Dette betyr ikke at vi aldri skal hevde våre meninger på tvers av andre. Dersom vi hører en rasistisk kommentar eller baksnakking av andre, kan det værer viktig for oss å stå på egne etiske eller filosofiske prinsipper og ytre vår mening. Imidlertid er det som regel vårt ego som genererer behovet for å ha rett, og ikke forsvaret av et overordnet moralsk prisnipp. I veldig mange tilfeller opererer vi mennesker på et ”ego i underskudd” som forsøker å tilkjempe seg verdi fra andre, blant gjennom ”Jeg har rett og du tar feil” samtalen. Kanskje føles det godt å vinne en diskusjon, men hva er premien? Den andre føler seg kanskje underlegen, dum og beseiret, mens du kan triumfere over din sier. Det er sannsynligvis åpenbart for de fleste at en slik situasjon ikke er bra for noen av partene.

Et av selvhjelpsrådene til Richard Carlson er å la andre ha rett – Ikke alltid, men kanskje litt oftere. Han mener at man blir langt mer harmonisk, hjertelig og balansert dersom man lar andre få æren og ha rett i flere sammenhenger. Slutt å korriger andre mennesker; Det er et prinsipp som kan være vanskelig å gjennomføre, men Carlson garanterer at det vil skape svært positive forandringer i livet.

Når noen sier at ”det er viktig å…”, skal du ikke svare med ”Nei, jeg tror det er viktigere å…” eller andre variantene av slike mellommenneskelige passiarer som foregår gjennom hele dagen. Isteden kan du la den andres synspunkter få lov til å stå i fred. Du vil oppleve at de menneskene du har rundt deg blir mer avslappet, mindre defensive og mer elskverdige. De vil sette mer pris på deg som person, selv om de ikke helt vet hvorfor. Du vil sannsynligvis komme nærmere mennesker og ta del i deres gleder og sorger, noe som er mye mer verdifullt enn ”ego-kamp”. Du trenger ikke å gi slipp på dine filosofiske livsperspektiver og oppriktige meninger, men du gidder ikke bruke så mye energi på forsvar. Denne strategien kan høres ut som om den er litt selvutslettende, men faktisk er det tvert imot. Selv om du lar andre ha rett i de fleste tilfeller, vil andre få så mye godhet og respekt for det at meninger og innspill vil få langt mer tyngde når du velger å fremme dem.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
Psykolog.com

DEL
Forrige artikkelForestill deg at alle andre er mer opplyste enn deg
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR