Man sier at det hjelper «å snakke om det». Det høres kanskje ut som en klisjé, men veldig mye psykologisk selvutvikling baserer seg på vår evne til å sette ord på det som beveger seg i vårt indre liv. Mye av det som foregår i vår egen psyke skjer på automatikk, uten at vi egentlig legger merke til det. Når vi beskriver oss selv, blir vi nødt til å se «innover» og legge mer merke til hva som foregår i «sinnets bevegelser». Denne prosessen kan være utfordrende, men også svært berikende i det vi øker vår «selvinnsikt». Prinsippene i samtaleterapi er ikke bare noe som er relevant på kontoret til psykologen, men noe de fleste kan dra nytte av i hverdagen. I følgende videoer kan du lære mer om å være «psykologisk detektiv i ditt eget psykiske liv».
Hvordan fungerer samtaleterapi?
En del studier antyder at opp mot 95 % av alt vi foretar oss er styrt av ubevisste mekanismer. Rent psykologisk sett vet vi at de fleste av oss opererer på en slags autopilot i mange sammenhenger. Ofte tenker, føler og handler vi i takt med gamle vaner og tidligere erfaringer. For noen er dette helt greit, men dessverre er mange styrt av negative mønster som hindre livskvalitet og muligheten for å nå sitt egentlige potensial.
Samtaleterapi handler i stor grad om å beskrive sitt «indre liv». Istedenfor å tenke og føle på automatikk, vil man i samtaleterapi stoppe opp og ta en titt på hvordan sinnet beveger seg i ulike retninger. Istedenfor å være en ubevisst fange av gamle mønster, stiller man seg i en observerende posisjon til seg selv.
De fleste psykoterapeutiske teknikker handler om å beskrive sitt indre liv, enten det er fokus på hva man føler, hva man tenker eller hvordan vonde erfaringer fra fortiden påvirker vår selvfølelse og evnen til å ta gode valg, føle seg fri eller være trygg på seg selv i livet her-og-nå.
Mange sitter fast i fortiden og grubler over det som har vært, og mange bekymrer seg for fremtiden, og på den måten går man på sett og vis glipp av selve livet. Psyken har et slags operativsystem som kan lure oss til å tro negative ting om oss selv, være bekymret og engstelig for det meste eller møte verden med mistillit og uro. For å bli kvitt slike destruktive mønster, må vi først og fremst identifisere mønsteret. Vi må «kikke innover i oss selv» (kalles for introspeksjon) og avsløre destruktiv psykologisk automatikk. Vi må våge å møte vonde minner, vanskelige følelser og tvangspregede tanker og bekymringer med mot og åpenhet.
Den kjente filosofen Søren Kierkegaard sier at vi må våge å miste fotfeste for ikke å miste oss selv. Samtaleterapi er som regel en spennende og vanskelig prosess. Det handler om å skifte holdning eller posisjon, fra å være et offer for sitt indre liv, til å bli en observatør av sinnets bevegelser. Alt det vi kan oppdage i vårt indre liv, kan vi også få kontroll på. Alt det vi kan se og være bevisst, stripper vi for muligheten til å styre vårt liv i negative retninger eller fange oss i symptomer og plager. Samtaleterapi handler som regel om å oppøve «selv)bevissthet, og synes du det høres ut som et spennende prosjekt, bør du se videoene under.
Slik fungerer Gruppeterapi
I gruppeterapi har vi laget et fora hvor vi ikke er så bundet av sosiale koder. Vi forsøker å speile hverandre og gi hverandre åpne tilbakemeldinger. Vi tenker at mange av våre problemer og utfodringer oppstår i relasjonen mellom mennesker, og vår evne til å «se oss selv utenfra» (ved å bli «speilet» av andre) og forstå andre mennesker «innenfra» (ved at de uttrykker seg åpent og fritt) er viktige egenskaper ved psykisk sunnhet. Av og til kalles vår evne til å forstå oss selv og vår rolle i relasjon til andre idet sosiale landskapet for «mentaliseringsevne», og mange former for gruppeterapi sikter nettopp på å styrke deltakernes «mentaliseringsevne».
Synes du gruppeterapi virker interessant, bør du ta en titt på videoene under og kanskje besøke vår søsterside: Gruppeterapi.info. På denne siden har vi skrevet en rekke artikler og postet mange videoforedrag om selvutvikling i gruppe.
Mer innblikk i GruppeTerapi?
Anbefalte artikler om samtaleterapi
Derfor fungerer samtaleterapi
Til hverdags lever vi ofte i et slags ”ubevisst” forhold til vårt ”indre liv”. Faren er et vi gjentar vaner for tenking og handling uten å oppdage at vi ledes inn på blindveier. Her har samtaleterapi en funksjon. Det finnes mange ulike forgreninger innenfor samtaleterapi. I denne artikkelen blir du kjent med forskjellene og likheten mellom ulike terapeutiske teknikker. Hva er kognitiv terapi? Hva er affektbevissthetsterapi? Hva er psykodynamisk psykoterapi? Hva er gruppeterapi? Felles for de fleste terapeutiske teknikker ert at man «ser innover i seg selv» for å oppdage hvordan automatiske tanker, mønster, væremåter og følelser styrer oss uten at vi legger merke til det. Når vi forstår hvordan sinnet hele tiden jobber uten at vi alltid er bevisst hva som foregår, kan vi skaffe oss mer kontroll og oversikt, noe som er utgangspunktet for «mental vekst» og forandring. Les mer
Hvordan behandles psykiske lidelser?
Hva er egentlig psykisk lidelse? Dette spørsmålet har flere svar. Hvordan skal man behandle psykiske lidelser? Også her finnes det flere varianter med litt ulike innfallsvinkler til menneskets sjelsliv. Når man brekker et bein, vil man som regel motta en ganske standardisert behandling. Slik er det ikke alltid med psykiske lidelser. Som regel er det ikke én enkel hendelse som har ført oss inn i psykiske plager. Min erfaring er at mennesker som sliter psykisk har utfordringer på flere områder, og årsaken til problemene er komplekse. Tap av medmennesker, sorg, dårlig økonomi, svikt i oppveksten, rusmisbruk eller opplevelse av traumer er bare noen få faktorer som kan skape ubalanse i et menneskelig. Når man skal gå i terapi for sine mentale utfordringer, vil man ofte oppleve at ulike fagfolk sverger til ulike behandlingsmetoder. Noen får medisiner for depresjon, mens andre blir oppfordret til å trene og snakke om følelser, og noen bestemmer seg for både trening, medisiner og psykoterapi. Hvordan skal man forstå denne litt inkonsekvente strategien i møte med psykiske utfordringer, og hvilken behandling skal man velge? Spørsmålet er vanskelig, men kanskje det hjelper å sette seg litt mer inn i rasjonale bak de ulike behandlingsmetodene. LES MER
Terapi & schizofren forvirring
I terapi forsøker man blant annet å «tenke på sin egen tankegang». Det kan styrke vår ”selvinnsikt”, men for noen kan ”innadvent grubling” bli et farlig prosjekt hvor man mister seg selv. LES MER
Empati som terapeutisk metode
Som psykolog møter man mennesker som er sinte, usikre, redde, nedtrykte, desperate og paniske, og det eneste som åpner situasjonen for forandring, er terapeutens evne til å forstå pasientens virkelighet. LES MER
Terapi med antisosiale pasienter
Den arrogante eller aggressive pasienten er vanskelig å ha i terapi. Empati er en forutsetning for behandling, og hvordan etablerer man dette i møte med mennesker som skjuler sin sårbarhet bak en fiendtlig fasade? LES MER
Fungerer samtaleterapi godt nok?
Kan samtaleterapi forandre psykiske problemer som ligger dypt forankret i det ubevisste? Psykoterapi kommer ofte til kort, og jeg tror behandlingen trenger flere innspill fra meditasjon og mindfulness. Les mer
Hva er psykoterapi?
Målet med psykoterapi er å bli mer oppmerksom på det som foregår i våre indre og ubevisste prosesser, og dermed avsløre uheldige mønster som hittil har hindret vår videreutvikling. Les mer
Psykoterapi mot hjerteinfarkt
Forskning viser at fiendtlighet eller bitterhet er en større indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Mennesker i urbane strøk er mer psykologisk utsatt for aggressive følelser. Hvorfor? Les mer
