Ikke bry deg om bagateller

Når vi henger oss opp i bagateller, overreagerer eller lar oss irritere av hendelser som egentlig er ubetydelige sett i et større perspektiv, så forpester vi verdifulle øyeblikk. Hvordan kan vi unngå å bry oss om bagateller?

0
3861

Richard Carlson har skrevet en «New York Time Bestselger» som heter «Don´t sweat the small stuff, and it´s all small stuff”. Det er en samling gode råd for å leve et bedre og mer tilfredsstillende liv. Boken åpner med et sitat av William James (en av psykologiens viktigste opphavsmenn) hvor det påpekes at mennesket kan forandre sitt liv ved å forandre holdning. Poenget er at vår innstilling til livet styrer måten vi lever på. Ofte er vi uoppmerksomme på hvilke holdninger vi egentlig har, og alt for ofte går vi på autopilot og lar gamle vaner styre måten vi tenker, føler og handler på. For å skape positive forandringer i eget liv, må vi være mer bevisste på hvordan vårt eget mentale liv påvirker oss uten at vi legger merke til det.

Boken til Carlson er en samling av små aforismer med gode råd som han anbefaler oss å prøve ut. I det første kapittelet er det bokens tittel som diskuteres, og hans anbefaling er klar: Ikke heng deg opp i bagateller.

Hver gang vi mottar dårlige nyheter, møter en vanskelig person, blir skuffet eller må stå til rette for urettferdig kritikk, har de fleste av oss helt bestemte reaksjonsmønstre som aktiveres av seg selv. Gjennom livet har vi utviklet noen måter å møte livet på når det ikke går vår vei. Noen håndterer utfordringer og vanskeligheter på en svært god måte, men mange av oss har en tendens til å overreagere, overdrive og bli veldig fokusert på negative aspekter ved livet. Noen dveler ved det som har skjedd i lang tid selv om det ikke vil påvirke situasjonen. Mange blir irriterte, frustrerte og lar de negative følelsene ta bolig i sinnet mye lenger enn strengt talt nødvendig.

Sinne og hjerteinfarktCarlson hevder at vi må slutte å bry oss om bagateller, og jeg tror han har rett. Vi lar oss påvirke av ting som ved nærmere analyse egentlig ikke er så alvorlige. I trafikken opplever vi at en person kjører forbi oss på en uvøren måte. Istedenfor å la hendelsen passere, blir vi irriterte og bruker de neste kilometerene på å rettferdiggjøre vårt eget sinne. I fantasien utspiller vi en situasjon hvor råkjøreren konfronteres. Enkelte av oss vil siden fortelle andre om episoden, og på denne måten har en ukjent person med dårlig tid forpestet flere timer av vårt liv.

Sinne og irritasjon i mange slike småsituasjoner kan være helseskadelig på sikt. Hjerte- og karsykdommer er mest utbredt i urbane strøk, og det handler først og fremst om at vi lever mange sammen på et avgrenset område, noe som krever at vi av og til står i kø og venter på vår tur. Konflikter og hindringer øker når vi lever tettere på hverandre i et bymiljø, og det er nettopp derfor hjerteproblemer er mer utbredt i «byen enn på landet».

Sinne er en følelse som rammer oss når vi utsettes for urettferdigheter eller hindres i å nå våre mål. Rushtrafikk og bilister med dårlig tid kan lett påvirke vårt følelsesliv, og når dette skjer til stadighet, jobber hjertepumpa på høygir. Fordi vi reagerer uhensiktsmessig på situasjoner vi ikke kan påvirke uansett hvor sinte vi blir, risikerer vi å slite ut vitale organer, og det er virkelig misbruk av energi. Man kan sitte å surne i sin egen forbannelse over den utålmodige bilisten uten at råkjøreren aner at han eller hun har påvirker oss så mye at vi har fremskyndt et potensielt hjerteinfarkt og forgiftet hele vår ettermiddag med irritasjon. Det er mildt sagt urettferdig, og det er bare vi som kan gjøre noe med det.

Hvorfor kan vi ikke la den utålmodige bilisten få ha sin ulykke et annet sted? Kan vi ikke bare la det går? Kanskje kan vi forsøke å ha medfølelse for råkjøreren. Vi vet selv hvor smertefullt det er å ha dårlig tid. Hva om vedkommende var på vei til sykehuset med sin gravide kone eller en datter med en alvorlig hjernerystelse. I mange situasjoner er det mye informasjon vi mangler, og hadde vi sett hele bilde, er det ikke sikkert at vi kunne rettferdighort vår egen reaksjon.

Dersom vi klarer å etablere aksept og eventuelt medfølelse for råkjøreren, kan vi oppnå to ting: Vi kan beholde roen, og vi kan unngå å ta andres problemer personlig. Det vil være ekstremt helsebringende både fysisk og psykisk.

small-stuffLivet er fullt av situasjoner og bagateller vi kan la oss påvirke av, eller la være. Vi venter i kø, noen glemmer avtalen vår, vi må gjøre en ekstra jobb på grunn av andres feil eller vi må vente i en kø hvor ting burde gått raskere. Dersom vi lærer å la bagateller være bagateller, kan vi unngå mye destruktiv bruk av energi. Dersom vi slutter å bli følelsesmessig antent av situasjoner vi uansett ikke kan kontrollere eller endre på, risikerer vi bare at livskvaliteten vår øker. Når vi lar oss fange av det Richard Carslon kaller «the small stuff (and it is all small stuff!)» mister vi kontakten med alt det fantastiske livet har å by på. Vi står selv ansvarlige for hvordan vi velger å fokusere i ulike situasjoner, men dersom vi ikke gjør en aktiv innsats for å beholde ro og balanse i situasjoner hvor livet går oss imot, er det sannsynlig at gamle mønstre preget av irritasjon og utålmodighet vil legge seg i vårt mentale liv som en mørk skygge. For å unngå dette må vi jobbe aktivt og bevisst for å reagere annerledes.

Noen mener at det tar cirka 21 dager å endre en vane. Vi anbefaler at du tenker gjennom punktene under i forhold til eget liv, og bruker tid på å oppdage bagatellene i hverdagen. Hver gang du oppdager deg selv i ferd med å «blåse deg opp» eller bli nedtrykt og urolig for en situasjon som egentlig er ganske ubetydelig sett i et større perspektiv, har du vunnet en liten seier og gitt deg selv muligheten til å bli en bedre variant av deg selv.

Øvelse

  • Tenk gjennom forrige uke: Finn situasjoner hvor du ble følelsesmessig opprørt ut over det som var hensiktsmessig i den aktuelle situasjonen.

 

Situasjon:

 

Din tanke:

 

Din følelse:

 

Alternativ tankegang for å regulere følelsen:

 

 

  • Bruk neste uke på å «overvåke» deg selv. Kjenn etter i kroppen etter tegn på irritasjon eller frustrasjon. Undersøk hvordan følelsen korresponderer med situasjonen og vurder hvorvidt følelsen tjener deg på en god måte.

 

Avsluttende bemerkninger

Dersom du er blant dem som overreagerer, anbefaler vi deg altså å ikke bry deg om bagateller. Det hjelper ikke å lese dette og tenke at det var et dårlig eller godt råd. Du er nødt til å jobbe aktivt med dette rådet for å skape endring. Akkurat som du må trene hver uke og spise sundt for å opprettholde god fysisk helse. Man får ikke en stor helsegevinst av å trene litt sporadisk i januar og deretter være støttemedlem på treningsstudioet resten av året. På samme måte er det med psykologisk selvutvikling: Man må jobbe for å endre egne mønstre, men etter hvert har du utviklet nye vaner, og da vil det gå av seg selv.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
Psykolog.com

DEL
Forrige artikkelFamiliekonflikt – Mormor avviser min samboer
Neste artikkelAlt må ikke være perfekt
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR