Ikke avbryt eller fullfør andres setninger

Når vi avbryter andre er det et tegn på utålmodighet. Det virker stressende på oss selv og andre samtidig som det er respektløst og krever at vi er i to hoder samtidig (!) Les mer om hvordan du kan skape positive endringer i dine relasjoner ved å bli en bedre lytter.

0
4167

I boken “Don´t sweat the small stuff, and it´s all small stuff” lister Richard Carlson opp en rekke tips for å leve mer harmonisk. Han har et eget lite kapittel hvor han anbefaler oss å lytte oppmerksomt til andre, og for all del ikke avbryte. Han sier selv at han hadde en lei tendens til å komme med egne innspill før andre hadde snakket ferdig, og han la også merke til at han fra tid til annen fullførte andres setninger dersom han syntes det gikk for sakte. Når han oppdaget dette, forstod han også hvor ødeleggende det var for hans relasjoner til andre. Det er spesielt to ting ved avbrytelser som har en destruktiv effekt på livet vårt:

1 – For det første er det selvfølgelig respektløst

2- For det andre er det enormt krevende å være i to hoder samtidig

Ikke avbryt andreDet første punktet er åpenbart, men det andre punktet er kanskje litt mer underfundig. Når vi avbryter, stresser andre ved å uttrykke vår utålmodighet eller fullførere andres setninger, krever det at vi holder styr på egne tanker samtidig som vi tilstreber oversikt over hva som foregår i hodet på vedkommende vi avbryter. Vi skal altså håndtere to tankerekker samtidig, noe som legger en aura av stress over hele relasjonen. Dette er et vanlig fenomen hos travle personer, og denne utålmodigheten fører ofte til at begge parter føler seg presset til å snakke raskere. Samtalen blir altså preget av stress som igjen kan føre til nervøsitet og irritasjon hos begge parter. Samtaler av denne typen er utmattende.

Krangler og konflikter er ofte preget av slike stressfaktorer. Ingen liker å bli avbrutt, og ingen liker å bli overhørt eller ignorert. I det man avbryter noen, eller snakker for dem, ligger det i sakens natur at man umulig kan høre spesielt godt etter på hva den andre forsøker å formidle. Dette er ofte en vesentlig årsak til at en konflikt eskalerer og låser seg.

Richard Carlson ber oss om å være oppmerksomme på oss selv. I hvilken grad avbryter vi andre, og i hvilken grad lytter vi aktivt til det den andre sier. Dersom du oppdager at du har en tendens til å tenke på hva du selv skal si når den andre er ferdig med å snakke, eller i verste fall avbryter den andre for å få sagt dette, er det sannsynlig at du bringer mye uro inn i dine relasjoner. Det er også sannsynlig at du ikke oppleves som en god lytter, og det kan hende at du faktisk går glipp av ganske mye på grunn av din utålmodighet.

Selv om du ikke er blant de som avbryter eller fullfører andres setninger for å ”komme videre”, kan det hende at du likevel er opptatt med egne ting når andre snakker, og dette fenomenet har også en tendens til å ødelegge våre relasjoner. Forsøk å være oppmerksom, tålmodig og ventende i møte med andre mennesker. La andre bli ferdige før du responderer. Prøv så godt du kan å lytte ”aktivt” til den andre. De fleste vil merke en rask og umiddelbar forbedring i egne relasjoner dersom man klarer å opprettholde et slikt fokus. Når man oppfører seg tålmodig og lyttende vil andre bli mer avslappede samtidig som de føler seg sett og forstått. Dersom du er av den særdeles utålmodige typen, vil ovennevnte strategier kunne gjøre underverker for dine relasjoner. Du vil selv komme til å føle deg roligere, og kanskje nyte en samtale istedenfor å haste gjennom den. På sett og vis er dette en relativt enkel måte å bli en roligere og mer elskverdig person.

 

Øvelse

I ovenstående er det allerede gitt noen ganske konkrete tips. Du må ikke avbryte andre, ikke fullføre andres setninger og tilstrebe å lytte aktivt til det andre sier. Dersom du tenker at dette er et viktig område å utvikle seg på, kan du i tillegg gå videre ved å se mer generelt på hvordan man kan bli mer ”folkelig” og sosialt attraktiv. Følgende punkter er hentet fra boken ”People skills” av Robert Bolton. Gå gjennom punktene under, som i all hovedsak dreier seg om ”lytteegenskaper”, og sett opp en plan for egentrening i ”people skills”.

Lytteegenskaper

LytteegenskaperBolten viser til forskning som antyder at 75 % av all verbal kommunikasjon blir ignorert, misforstått eller raskt glemt av mottakeren. Han fortsetter ved å påpeke at det er en veldig stor forskjell på å høre noen og virkelig lytte til noen. Det betyr at lytting ikke bare en er biologisk prosess hvor man prosesserer lyden fra andre, men snarere en psykologisk prosess hvor man tilstreber å engasjere seg i den andre personen. Å lytte er ikke en enkeltstående egenskap, men snarer en kombinasjon av flere egenskaper som er beskrevet i følgende punkter.

 

1 – Deltakelse

Nonverbal kommunikasjonI faglitteraturen finner man en del forskning som forteller oss av 85 % av all kommunikasjon er nonverbal. Derfor er aktiv deltakelse i samtalen, hvor vi på en nonverbal måte forteller den andre at vi er til stede og følger med, en vesentlig del av god kommunikasjon. Det vil blant annet si at man ikke kikker rundt seg i rommet på andre ting, men gjennom sin positur, øyekontakt og bevegelser viser den andre at man er tonet inn på det han eller hun forteller. De fleste gode lyttere har en mer eller mindre ubevisst tendens til å speile den andres kroppsholdning i en samtale. To mennesker som er gjensidig engasjert i en samtale sitter ofte likt, og skifter stilling mer eller mindre synkront. Dersom dette blir en bevisst strategi for å vise den andre at man holder fokus, kan det imidlertid bli unaturlig og virke påfallende.

 

2 – Følge opp det den andre sier

Denne kategorien handler om hvordan vi følger opp det andre sier. Bolten har studert dette nøye, og kan fortelle at mange bekrefter det den andre sier eller kommer med et råd, men han mener at det er bedre å respondere med en såkalt «door opener». Det vi si at man skal svare på en måte som inviterer den andre til å si mer. Her er hans forslag:

  • Legg merke til den andres kroppsspråk: «Du stråler i dag»
  • Inviter den andre personen til å snakke: «Fortell mer», «Vil du snakke mer om det?», «Hva tenker du på?»
  • Stillhet: Stillhet kan gi den andre rom til å uttrykke seg mer. Bolten påpeker at mange mennesker er ukomfortable med stillhet, men han mener at dette er noe man kan venne seg til med litt trening.
  • Vårt eget kroppsspråk: Forsøk å signalisere at man er klar for å lytte til den andre (jf. Deltakelse)

Etter hvert som vi utvikler våre evner til å følge opp det den andre sier, vil man indirekte utvikle en slags empatisk egenskap hvor man legger mer merke til den andre. Man vil oppleves som en åpen og interessert person.

 

3 – Parafrasering

Bolten kaller det parafrasering, og det dreier seg om å gjengi det den andre har sagt med sine egne ord, eller respondere med en kort oppsummering av det vi har fått med oss av den andres budskap. Når noen presenterer et problem, følger vi altså opp med å gjengi vår forståelse av problemet, og gjerne på en så kort og presis måte som mulig. Bolton anbefaler å gjøre det i én eller to setninger.

Ved parafrasering viser vi den andre at vil følger med og engasjerer oss i det som blir sagt. Den andre føler seg ofte forstått på denne måten.

Kanskje kan man føle seg litt utilpass, eller som en parodi på en psykolog, dersom man stadig oppsummerer og gjentar det den andre sier, men faktum er at andre som regel setter pris på at deres følelser blir bekreftet.

 

4 – Speiling

Dette er en type respons som har til hensikt å reflektere den andres følelser og status. Bolten beskriver en morgen i en typisk småbarnsfamilie hvor moren i familien havner i det ne uhellet etter det andre. Det minste barnet gråter, telefonen ringer, toasten blir brent og hun mister en skål med yoghurt i gulvet. Dersom hennes ektemann uttrykker at han er misfornøyd med toasten, eller ber henne skjerpe seg så hun ikke mister alt på gulvet, er det sannsynlig at den overbelastede mamman blir sint og reagerer ganske eksplosivt. I dette tilfellet foreslår Bolten en såkalt speilende respons isteden: «Kjære, det er en tøff morgen for deg: først minsten som skriker, så telefonen, så toasten og deretter yoghurten». Poenget er at hennes mann legger merke til alt hun gjennomgår, og han viser henne at han har sett at hun har en røff morgen. Han kommentar er medfølende og bekreftende, snarere en kritisk og fordømmende, og det er nøkkelen til en speilende respons.

 

5 – Bekreft følelsene

Som psykolog vet man at mennesker sjelden uttrykker sine følelser direkte. Mange mennesker går «rundt grøten» som det heter. Det vil i praksis si at de ofte forteller historier eller presenterer problemer som virker relativt konkrete eller enkle. Da er det fristende å lytte til innholdet i hva de sier, og deretter foreslå en løsning på problemet, men det er ikke alltid en god strategi. Ofte er det slik at det en person faktisk sier, er innpakningen eller overflaten som skjuler det egentlige problemet. Ved å lytte etter følelsene i det den andre sier, kan man speile følelsen bak hendelsen som beskrives, og da er det sannsynlig at den andre virkelig føler seg forstått og selv kan åpne seg noe mer, og ikke minst våge å være mer følelsesmessig til stede. Når man øver seg på å lytte til følelsene i det den andre sier, kan man unngå lange og til dels uhensiktsmessige samtaler og trivialiteter.

Les mer om dette i artikkelen

People-Skills7 tips for bedre sosial kompetanse: Både i jobb og privatliv er evnen til å kommunisere helt avgjørende for suksess. Her får du 7 tips til bedre kommunikasjon og nøkkelen til «small talk». Bli en bedre menneskekjenner med bedre sosiale evner. Les mer

 

 

Dersom vi gir andre mennesker vår interesse og fulle oppmerksomhet, er det ofte noe vi får tilbake. Selvfølgelig finnes det mange mennesker som lider av et såpass stort ”psykisk underskudd” at de har et nærmest umettelig behov for andres bekreftelse og oppmerksomhet, og det er ikke alltid at disse menneskene har kapasitet til å gjengi den samme hengivenheten du eventuelt gir dem. Men langt de fleste mennesker blir rolig, åpne og vennlig innstilt dersom de føler seg forstått og anerkjent. Det betyr ikke at vi skal være enige med alle, men vi skal tilstrebe og lytte åpent og genuint til det de formidler. Ved å praktisere dette på en aktiv måte i våre relasjoner, kan det hende at du raskt vil oppleve store og positive forandringer, både hos deg selv og andre.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
Psykolog.com

DEL
Forrige artikkelInnboksen blir ikke tom selv om du dør
Neste artikkelAvslappende mennesker kan også være effektive
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR