Hvordan bli kvitt mareritt?

Innsenderen har et spørsmål om mareritt. Etter en skremmende film har personen hatt vonde drømmer i lang tid. Det er et gjentagende mareritt som gjør det vanskelig å sove. Drømmer er et spennende og stort tema. Spørsmålet er om mareritt har en funksjon; Hvorfor drømmer vi i det hele tatt? Hva er en drøm? Kan drømmer fungere selvutviklende? Og ikke minst, hvordan kan man bli kvitt mareritt og ubehagelige drømmer. Bli med inn i marerittets psykologi!

0
7895

Anonym har følgende spørsmål

zombie«Hei. Eg har drømt om zombier i to veker no etter å ha sett ein film i skulen. Eg våkner, men kvar gang eg lukker øynene ser eg zombier som gjør det vanskelig å sove om natten. Er det noken måte å bli kvitt marerittet?»

 

 

Hei anonym, og takk for ditt spørsmål. Mareritt er noe de fleste opplever fra tid til annen, men av og til kan det vare lenge og være svært ubehagelig. I følgende svar vil vi forsøke å gi deg litt mer innblikk i mareritt. Hva er mareritt? Hvorfor har vi mareritt? Og hva kan vi gjøre for å bli kvitt gjentagende mareritt?

Angst og fryktmekanismer

En generell idé innenfor psykologi er at vi trekker oss unna når angsten blir for høy. La oss si at man er overdrevent redd for bakterier og skitt i en slik grad at man ikke kan gå på et offentlig toalett. Når man utsettes for situasjoner hvor det muligens befinner seg bakterier, vil man oppleve at angsten øker og man vil til sist trekke seg unna. Sånn ”lærer” man kroppen og hjernen at situasjonen faktisk var farlig, og at man var heldig som kom seg unna i siste liten. Ved bruk av rasjonell fornuft vet vi at et offentlig toalett ikke er farlig, og en viktig del av behandlingen for denne typen problemer er eksponering. Det vil si at man utsetter seg selv for et offentlig toalett slik at angsten øker, men istedenfor å trekke seg unna, blir man værende i situasjonen. Da vil man oppleve at angsten når et slags klimaks før den avtar i styrke. Man blir værende i situasjonen helt til angsten har lagt seg, og på denne måten kan man avlære hjernen en slags ”feilrespons”. Det er ikke livstruende å oppholde seg på et offentlig toalett, men hjernen min har lurt meg til å tro det, og dermed har jeg holdt meg unna, noe som indirekte bekrefter ”hjernens feilaktige hypotese”. Sannsynligvis kan noen av de samme mekanismene være på spill i mareritt, spesielt fordi vi har en tendens til å våkne når drømmen er på sitt verste.

 

Gå inn i marerittet i våken tilstand

Eksempelet over om angst (angst for skitt og bakterier heter mysofobi) bærer en del likhetstrekk med behandling av mareritt. Ideen er at et mareritt skremmer oss og gjentar seg fordi vi våkner når drømmen er på sitt verste. Akkurat som vi trekker oss unna i takt med kroppens angstsignaler i forhold til bakterier ved mysofobi, våkner vi fra marerittet ved klimaks. Når vi når et visst angstnivå i drømmen, har vi en tendens til å falle ut av søvnen. Ulempen ved å ”trekke seg unna” psykologisk ubehag, er at man kan havne på ”flukt fra seg selv”. Psykisk sunnhet handler mye om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, eller ”stirre følelsen i hvitøye». De følelsene og den psykiske smerten vi våger å konfrontere, vil ofte miste sitt destruktive grep om oss. Det ubehaget vi snur ryggen til, våkner i fra eller unnviker, har en tendens til å bli vår verste fiende. Det er i flukten fra ubehaget at smerten kronifiserer seg, og litt på samme måte er det i forhold til marerittet. Når vi stadig våkner midt i marerittets dramatiske klimaks, vil drømmen ofte gjenta seg gang på gang.

Når man er redd for bakterier, kan man sette seg på et offentlig toalett og holde ut ubehaget til det avtar, men det er ikke så enkelt med mareritt. Det er ikke alltid vi kan styre våre drømmer eller bevisst gå inn for å holde ut et mareritt. Derfor er behandlingen for mareritt gjerne en variant av samtaleterapi. Man oppfordres ofte til å gjenfortelle marerittet frem til man våkner, og deretter konstruere en avslutning på drømmen hvor man på sett og vis kommer ”seirende ut” av den skremmende situasjonen. Det vil si at man i våken tilstand nærmer seg drømmens skremmende innhold, konfronterer sin egen frykt, og ender opp i en situasjon hvor man ikke har flyktet fra ”zombiene”.

Evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser er et generelt prinsipp i mange former for psykologisk behandling. I forhold til mareritt kan det hende man trenger hjelp fra en kyndig terapeut, men for mange er gjenfortellingen av marerittet og konstruksjonen av en ”happy ending” en øvelse man også kan gjøre på egenhånd. I videoen under snakker jeg mer om forholdet mellom angst, følelser og mareritt, og litt mer om behandling og selvhjelp i forhold til å bli kvitt mareritt som stadig gjentar seg.

Eventyr, terapi og mareritt

troll og psykologiI psykoterapi bruker man ofte norske folkeeventyr som en metafor på menneskets psyke. Eventyrene opererer ofte med et troll som bor inne i skogen. Folkene i byen har ikke nødvendigvis sett trollet, men de har hørt at det eksisterer. I byen lever menneskene i frykt for trollet. De går alltid sammen to og to, går ikke utenfor bymurene og holder seg innendørs når det er mørkt. Så kommer eventyrets hovedperson som i første omgang beskrives som litt naiv og blåøyd, men også som en uredd person. Han har selvfølgelig også hørt om trollet, men han vil gjerne undersøke om det faktisk eksisterer. Nærmest uten frykt går han ut i skogen for å oppsøke trollet, og eventyret slutter på én av tre måter:

1 – Trollet er egentlig ikke farlig, bare stygt å se på. Trollet er ensomt og føler seg misforstått, og Espen Askeladden rydder opp i misforståelsen. Trollet møter menneskene og de oppdager at det ikke er farlig. Trollet blir tatt inn i varmen og byen er fri for sin angst.

2 – Trollet er virkelig farlig, men eksploderer dersom man finner navnet på trollet.

3 – Trollet er farlig, men dersom man klarer å lokke trollet frem i lyset, vil det eksplodere.

Trollet er selvfølgelig en parallell til menneskers følelser. De følelsene vi ikke makter å møte, blir til troll som hemmer vår livskvalitet og livsførsel. Dersom vi våger å møte vårt indre ubehag og vanskelige følelser, vil de slutte å ta makt over livet vårt på en destruktiv måte. Den samme ideen kan man ofte overføre til forståelsen av mareritt, og dermed frigjøre seg fra drømmens terroriserende kraft dersom man i våken tilstand møter sin frykt.

 

En dypere mening i marerittet

Noen drømmer kan ha en dypere psykologisk betydning og vise oss sider ved oss selv eller vanskelige dilemmaer i en maskert fasong. Freud, som var «psykoanalysens far», mente at drømmene var kongeveien til det ubevisste, og at selvutvikling dreide seg om å gjøre det ”ubevisste bevisst”. Man måtte dykke ned i sitt psykologiske bokholderi for å forstå sammenhengen mellom fortidens erfaringer og våre nåtidige problemer. For å trenge inn vårt ubevisste liv, kunne man gå via drømmen i følge Freud og mange av hans etterkommere.

I forhold til drømmen om zombier, kan man tenke seg at den er tilfeldig og handler om filmen du så på skolen, men på et mer generelt grunnlag kan det tenkes at zombier er et ganske sigende bilde på frykt for døden. Zombier skremmer oss kanskje nettopp fordi de representerer døden og de jager oss. Skal man tolke denne drømmen fra et eksistensielt perspektiv, er det kanskje nærliggende å assosiere zombier til dødsangst.

Grim ReaperEksistensiell psykologi har vært opptatt av menneskets grunnleggende eksistensvilkår som spørsmålet om frihet, meningsløshet, ensomhet og død. Mens psykoanalysen fokuserer på aktuelle livsprosjekter i lyset av tidligere erfaringer, vil eksistensiell psykologi hevde at mennesket også motiveres av forhold som handler om fremtiden, spesielt den kjensgjerning at vi alle skal dø – Memento mori. Tanker om døden er noe mennesker systematisk fornekter. Men på samme måte som alle andre trusler eller følelser som fornektes, har det en angstprovoserende virkning. Når vi vender ryggen mot den kjensgjerning at vi skal dø, kan det hende at døden likevel sniker seg inn på oss i drømmen i form av zombier. Når døden viser seg for mennesket, og vissheten om dens nærhet erkjennes, oppleves det som et sjokk for dem som gjennom hele livet har fornektet dødens realitet. I boken Dynamisk psykiatri i teori og praksis påpeker Cullberg at selv de som har våget å se døden i øynene gjennom livet, heller ikke er helt forberedt på de følelsesmessige belastningene døden kan legge på mennesket. En drøm hvor døden flekker tenner eller jager oss i form av skremmende zombier, kan være en måte å tvinge oss mot erkjennelsen av døden og dens endelighet.

Dersom drømmen om zombier virkelig har dype røtter i en nærmest universal menneskelig frykt for døden, vil en eksistensiell psykoterapeut se det som en mulighet til å jobbe med eksistensiele dilemmaer. Å kunne stirre på døden, møte sin egen dødelighet, kan være avgjørende for hvordan man velger å leve livet videre: Hvordan du kommuniserer med dem du er glad i – og med deg selv. Og hvordan du kan bøte på den allmenngyldige opplevelsen av å ikke ha fullført det som skal til for gjøre livet rikere og mer komplett. I så tilfelle kan zombidrømmen være en portåpner til en langt mer dyptgripende og selv-utviklende prosess.

 

Ungdom og døden

Anonym drømmer om zombier, men vi vet ikke hvor gammel du er. Siden du går på skole og har sett en film om zombier, antar jeg at du er ungdom, og ungdomstiden kan være nettopp den perioden hvor vi begynner å tenke litt dypere på de store spørsmålene i livet. Hjernen utvikler seg mye frem til vi er over 20 år, og midt i denne perioden lærer vi oss å tenke mer abstrakt og filosofisk. Det gir oss mange fordeler, men også noen ulemper, blant annet at livets store spørsmål plutselig banker på døra. Det er veldig vanlig at ungdommer har perioder hvor frykten for døden dominerer og kan bli overveldende. Man kan være redd for hva døden er, ens egen død og foreldre og nær familie sin død. Ofte blir slike tanker så «tunge» og kompliserte at vi på sett og vis «skyver dem unna», men da risikerer vi igjen at de dukker opp i drømmen.

 

Mareritt uten mening er som en allergisk reaksjon

Man kan også tenke seg at drømmen om zombier rett og slett bare er forstyrrende og ubehagelig, og at den ikke har noen dypere mening eller funksjon. Det finnes visstnok en del mareritt uten mening. Mareritt som ikke har noen mening er som allergiske reaksjoner i følge Revonsuo. Det å se på skrekkfilmer og utsette seg for annen vold på TV, kan fore trusselpåvisningssystemene i hjernen vår, og dermed blande sammen reaksjonene våre slik at vi ikke er forberedt på trusler på enn nyttig måte. Det betyr at skrekkfilmer og voldelige innslag på TV kan ha en skadelig virkning på vår evne til å håndtere livets utfordringer. Drømmen blir forstyrret av uvesentlige tilleggstrusler som gir drømmen et fokus som kanskje ikke er nødvendig, men snarere uheldig ettersom det er andre ting vi burde ha trent på isteden.

 

Drømmens funksjon

I ovenstående ligger det implisitt at drømmen har en viktig betydning. Psykolog Antti Revonsuo mener at en studie på rotter viser at drøm har en viktig funksjon både for mennesker og dyr. I studien vekket man rottene hver gang de nærmet seg drømmesøvn, og gradvis ble de dårligere på å mestre livet og reagere med adekvate overlevelsesresponser. Konklusjonen er dermed at drømmer er en trenings- og øvingsarena hvor vi får anledning til å finpusse den type oppførsel som garanterer vår overlevelse. Søvnmangel fratok rottene nødvendig trening.

http://www.dreamstime.com/stock-images-god-mind-man-open-door-face-eye-peering-space-image31968474Det viser seg også at mange drømmer er negative, og noen er altså rene mareritt. Når Revonsuo ba sine studenter skrive drømmedagboker, fant han ut at 2/3 av alle drømmer er truende. De handler enten om stressende eksamener og verbale argumentasjoner eller trafikkulykker og naturkatastrofer. Vi drømmer at noen jakter på oss, at vi er savnet, at vi faller eller at vi er i fare. Revonsuo tror at drømmer hjelper oss å øve på tilpasningsreaksjoner og strategier. I drømmen trener vi rett og slett på å reagere raskere og mer adekvat når vi er truet, noe som altså ruster oss til å respondere med mer gjennomtenkte avgjørelser i stressede situasjoner.

Med fare for å virke useriøs, kan man tenke seg at du som drømmer om zombier kommer til å reagere veldig profesjonelt og godt den dagen du eventuelt skulle møte på døde mennesker som beveger seg. På den mer seriøse siden kan det tenkes at zombidrømmer er med på å styrke deg på en eksistensiell måte. Vi møter alle på døden fra tid til annen, enten det er i en begravelse eller ved alvorlig sykdom. Kanskje drømmer hvor døden ”flekker tenner” ruster oss til å møte døden med større grad av balanse og ro?

Man kan også tenke seg at skrekkfilmer er noe du bør holde deg unna. Muligens bruker hjernen din unødvendig energi på å forberede seg på skrekkscenarioer som aldri kommer til å skje.

 

Bevisst drømming

Ved gjentagende mareritt er man på sett og vis et offer for sine drømmer. Jeg forstår at det må være svært ubehagelig å møte zombier hver gang man legger hodet på puten. Jeg har selv hatt pasienter som vegrer seg for å sove på grunn av mareritt. En siste variant av hvordan man kan jobbe med sine drømmer for å unngå å bli ”traumatisert” i drømmen, er en teknikk som kalles bevisst drømming eller lucid dreaming.

lucid dreamingBevisst drømming innebærer at man blir klar over eller bevisst dramaene som utspiller seg i våre drømmer. Det vil si at vi anerkjenner at vi drømmer og utøver kontroll over drømmen eller våre handlinger i drømmeland. Man har rett og slett en bevissthet om at man befinner seg i en drøm, og dermed har man gjort denne treninsarenaen langt mer interessant. Man kan influere på drømmens hendelser og bevege den i ulike retninger, noe som potensielt sett kan ha en terapeutisk og gunstig effekt. Selv om vi egentlig ikke våger å møte våre «troll», kan vi gjøre som Espen Askeladden så lenge vi vet at det bare er en drøm.

Hvis drømmer virkelig er rolletrening, en øvelse i å omgås andre mennesker, løse mellommenneskelige konflikter, kommet til tåls med døden og andre eksistensielle dilemmaer og trene sine overlevelsesresponser, så kan det å håndplukke problemene vi vil fokusere på, og i tillegg teste ut ulike handlingsmønstre, hjelpe oss å fokusere drømmingen på nettopp de problemene vi opplever mest presserende i vårt våkne liv.

Det å ta kontroll over oss selv i drømmen kan altså være ganske hensiktsmessig i mange sammenhenger. Det hjelper oss å mestre forskjellige ting på forskjellige måter poengterer Stephen LaBerge som forsker på bevisst drømming. I stedet for at vi flykter eller sloss og løper fra vår angst og vår frykt, så kan man isteden snu seg rundt og møte det skremmende scenarioet, eller se frykten i hvitøyet, nettopp fordi man er bevisst om at dette bare er en drøm. Mye psykisk helse handler om å våge, tåle og forstå sine egne følelser og frykter. Mange av oss unngår det vi er redd for og i noen tilfeller unngår vi skremmende sider ved vårt eget følelsesliv, noe som egentlig forårsaker en ufri tilværelse hvor vi på sett og vis er på flukt fra alt det vi opplever som ubehagelig og skremmende. Dersom vi våger å ta innover oss de skremmende følelsene eller nærme oss det vi er redd for, betyr det ofte at skrekken gradvis forsvinner og vi gjenvinner mer frihet i eget liv. Når vi ikke bare lar oss jage av sted i drømmen, på evig flykt i eget liv, men isteden snur oss rundt og møter livets farer og våre egne troll, vil man ofte erfare at drømmene endrer seg og at man gradvis opparbeider seg mer trygghet i det virkelige livet. Drømmene endrer dermed karakter og marerittene forsvinner eller får en annen og mindre skremmende utforming. Dette gir oss selvtillit og viser oss alternative måter å takle våre problemer og traumer på.

Bevisst drømming er altså noe man kan lære seg, men det er ikke gjort over natten. I følgende artikler har vi skrevet mer om bevisst drømming som teknikker for selvutvikling.

 

Våre artikler om bevisst drømming

 

Hva-er-drommerHva er Drømmer?

Freud så på drømmer som infallsporten til det ubevisste. Noen mener drømmen bearbeider følelsesmessige konflikter. Spørsmålet er hva drømmer egentlig er, og hvilken funksjon de har. Les mer

 

 

lucid-dreamingSelvutviklende drømming

Man kan lærer seg å være oppmerksom på at man drømmer (lucid dreaming), noe som gir en helt ny arena for utfoldelse og psykologisk selvutvikling. Les mer

 

 

 

Head in the cloudsLucid dreaming for viderekommende

Bevisst drømming er en selvutviklingsteknikk hvor man drar veksel på drømmen som arene for utfordring og personlig eksperimentering og vekst. Les mer

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
Psykolog.com

DEL
Neste artikkelFamiliekonflikt – Mormor avviser min samboer
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR