En utrent mental muskel kan gi et vanskelig liv
Da jeg var ung fikk jeg vite at hjernen var utstyrt med et visst antall hjerneceller, og hver gang jeg drakk alkohol eller tok imot en fotball på hodet, døde flere hundre hjerneceller. Det bekymret meg fordi jeg spilte mye fotball, og fra et «cerebralt perspektiv» kunne det virke som et risikabelt prosjekt. Dette var heldigvis vranglære. I senere tid har man funnet ut at hjernen er plastisk. Det vil si at den utvikler seg og forandrer seg i takt med våre erfaringer og måten vi bruker hjernen på. Å sammenligne hjernen med en muskel, er feil på mange måter, men med visse tilpasninger kan det hende at metaforen kan brukes. Når vi trener våre muskler, utvikler de seg og blir sterkere. Vi vet at mosjon er bra og vi vet at vi til en viss grad kan være med på å «forme vår egen kropp» og utvikle våre ferdigheter gjennom trening. Hvis hjernen kan sammenlignes med en muskel, kan det hende at vi kan forme hjernen litt på samme måte. Spørsmålet er da hvordan man løfter vekter med hjernen…?
I noen av videoene under går vi nærmere inn på hvordan vi kan utvikle oss gjennom ulike typer mental trening. Det faktum at hjernen er plastisk, og utvikler seg i takt med måten den brukes på, er gode nyheter når man ønsker å utvikle seg mentalt. Samtidig er hjernens plastisitet dårlig nyheter for dem som opplever utfordringer i hverdagen, men ikke engasjerer seg i noen form for «mental trening». Eksempelvis vil de av oss som har en tendens til å bekymre oss for ting vi likevel ikke kan kontrollere, og de som går rundt med mye uro, lav selvfølelse eller mentalt støy, risikere å stimulere hjernen på en måte som gjør at de områdene som koder for uro, frykt, panikk og bekymring er i høy aktivitet og vokser seg stadig større, mens de delene av hjernen som jobber med regulering av følelser, ettertanke, innsikt og andre stressdempende mekanismer, blir lite brukt og gradvis svekket. Med andre ord vil stress, tankekjør og vanskelige følelser og uro aktivere hjernen på en måte som forsterke de negative tendensene. Man risikerer at vårt indre liv utspiller seg på et bakteppe av angst og uro, dersom vi ikke engasjerer oss i en form for «mental trening» som motvirker negative psykiske spenninger.
Det er ikke noe nytt at man må trene, spise sundt og drikke tran for å opprettholde god helse og forebygge sykdom, men det som kanskje er nytt for noen, er at vi må tenke på samme måte med hjernen. Det gir oss en rekke muligheter, men samtidig risikerer vi «mentale livsstilssykdommer» dersom vi slurver med engasjement i vårt psykiske liv. I videoene under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan hjernen utvikler seg i takt med livserfaringer, tenkemåter og følelser. Hvordan havner vi på blindspor, og hvordan gjenvinner vi livskvalitet dersom vi har «gått oss vill»?
Hjernen er som en fabrikk som tilfører ressurser der de brukes mest
Kanskje kan man også se på hjernen som en fabrikk. Hvert år avholder «hjernefabrikken» et årsmøte hvor man går gjennom produksjonstallene og gjør opp status. Her kan man forestille seg at en person med høy grad av stress, mange negative tanker og tendenser til grubling og overdrevent mye bekymring, har en hjerne som konkluderer ganske nedslående på årsmøte; «Vi er overarbeidet i bekymringsavdelingen og de fleste av oss jobber doble skift og har få pauser». Kanskje avdelingen for vitalitet, iver, regulering av følelser og evnen til å installere mening og engasjement i livet har tilsvarende lite å gjøre, og tilbyr seg å bidra i bekymringsavdelingen. Slik flytter hjernen sine ressurser til de «avdelingene» som jobber mest og har det største behovet, akkurat som en fabrikk som ruster opp i de avdelingene med høyest aktivitet. Dersom man sliter med psykiske vansker, stress og lite mental balanse, kan problemene altså utarte seg og forverres dersom man ikke gjør en aktiv innsats for snu litt på «hjernefabrikkens» bruk av mentale ressurser. I videoen under spinner vi videre på denne metaforen og drøfter mulighetene for mental vekst og utvikling.
Hjernen og følelser som ta overhånd
I denne videoen er det snakk om menneskets grunnleggende følelsessystemer. De ligger langt nede i hjernen, og i utgangspunktet er det et system som sørger for overlevelse.
Som nevnt reagerer og utvikler hjernen seg i takt med våre erfaringer, og i neste video kan man se hvordan opplevelsen av panikk skriver seg fra et emosjonelt system som aktiveres når vi føler oss forlatt. Dersom barnet blir oversett, sviktet og forlatt gjentatte ganger gjennom oppveksten, risikerer man at barnets panikk-system aktiveres så mye at det kommer til å oppta stor plass i barnets «mentale økonomi». Føler man seg stadig utrygg eller forlatt i oppveksten, kan man utvikle en sterk muskel som koder for panikk, og dette kan man ta med seg inn i voksenlivet. Det betyr at man i voksen alder kan komme til å reagere med panikk i situasjoner som ikke egentlig ansporer til en slik respons. Da kaller vi det for panikkangst, og man regner det som en slags psykisk lidelse.
Problemet kan stamme fra tidligere erfaringer hvor barnet har hatt mye aktivering i panikksystemet slik at denne reaksjonen har fått stor innflytelse på barnets indre liv, noe som på sett og vis blir en slags «følgefeil» inn i voksen alder. Dette betyr ikke nødvendigvis at barnet har blitt sviktet av sine foreldre, men kanskje barnet selv ble sykt og innlagt på sykehus en periode i tidlig alder, eller at én av foreldrene ble bort fra hjemmet over lengre tid i en av barnets sensitive utviklingsfaser.
Panikksystemet handler om separasjon, og barnet er utstyrt med et slikt system for at det skal reagerer «panisk» dersom det plutselig kommer vekk fra sine foreldre. Reaksjonen skal skape oppmerksomhet slik at barnet blir funnet av sine foreldre. Det er biologiens måte å sørge for at mor/far og barnet holder en tett kontakt. Et lite barn er tross alt totalt avhengig av sine foreldre. Vi har med denne videoen på denne siden om hjernen for å vise hvordan gjentatte vonde opplevelser gjennom oppveksten er med på å forme typiske rekasjonsmønstre i hjernen som kan vise seg å bli et problem senere i livet. I videoen til venstre er det snakk om de grunnleggende emosjonelle styringssystemene fra et mer biologisk perspektiv, mens i videoen til høyre er det et overveiende psykologisk perspektiv på hvordan fortidens erfaringer er med på å forme oss som mennesker.
Mindfulness og meditasjon som mental trening
Listen er lang over tilstander hvor mindfulness har vist seg å ha kurerende egenskaper. Det hjelper oss å takle negative følelser, det styrker konsentrasjonsevne og læring, demper stress, styrker immunforsvaret og balanserer blodtrykket. Mindfulness har med andre ord en positiv innvirkning på veldig mange områder av livet, og kanskje er det mest oppsiktsvekkende så langt at enkelte deler av hjernen ser ut til å vokse hos mennesker som praktiserer meditasjon regelmessig. Mennesker med lang meditasjonserfaring har en tykkere hjernebark i de fremre deler av frontallappene, og man finner et økt volum i basale deler av hjernen som styrer følelser og handlinger (Nilsonne, 2010, p. 26).
Vi kan rett og slett trene opp våre mentale muskler og på den måten ”bygge om” vår egen hjerne. Med slik trening blir man mentalt sterkere, noe som betyr at man kan møte livets utfordringer med mindre uro. Man evner simpelthen å beholde mental likevekt i vanskelige situasjoner. I dette videoforedraget snakker jeg nettopp om mindfulness og hjernen. Videoen tar for seg det fenomenet at hjernen utvikler seg ved å praktisere mindfulness. Denne lille vignetten er hentet fra en introduksjon jeg holdt for en ny mindfulnessgruppe vi startet opp ved poliklinikken hvor jeg jobber til daglig.
Mindfulness og hjernen
De oppsiktsvekkende resultatene fra forskningen gir meditasjon en velfortjent plass i ”det gode selskap”. Ved hjelp av mindfulness kan vi bygge om hjernen på en måte som gir mer ro og mer tilstedeværelse. Les mer
Hjelpemidler for å trene hjernen
Forskning viser at meditasjon har en formidabel effekt på fysisk og psykisk helse, men det er ikke så lett å meditere. Finnes det noen hjelpemidler for meditasjon eller en snarvei til mental balanse? Tja…(!)? Les mer
Hjernebølger & meditasjonstrening
Gjennom et døgn er vi innom ulike bevissthetstilstander hvor hjernebølger svinger på ulike frekvenser: Våken, drøm og dyp søvn. Meditasjonstrening gir mental styrke som kan påvirke hjernens fungering. Les mer
Øvelser for å utvide bevisstheten
Selvutvikling handler om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Her er en øvelse som kan utvide (selv)bevisstheten. Les mer
Tren din «mentale puls»
I løpet av ett døgn er mennesket gjennom tre forskjellige bevissthetstilstander. Vi er våkne, vi drømmer, og vi befinner oss deretter i dyp drømmeløs søvn. Dette er kanskje ikke så merkverdig, men i forhold til de store visdomstradisjonene, ligner dette en «åndelig reise» i bevissthetens landskap. I de ulike nivåene opererer hjernen på ulike frekvenser. Ideen i mye av oppmerksomhetstreningen og meditasjon er at vi kan dra veksel på flere nivåer i vår egen bevissthet i møte med livets utfordringer. Det handler på sett og vis om vår evne til å koble inn oversikt og ro i pressede situasjoner. Hvis vi kaller hjernebølgene for mental puls, betyr det at en person med stor grad av mental styrke kan koble inn en mer «konsentrert puls» i vanskelige situasjoner, og denne egenskapen er noe man kan trene opp. Meditasjon kan altså hjelpe oss å styrke vår mentale puls.
