Har jeg en antisosial personlighetsforstyrrelse?

Innsenderen beskriver seg selv som lite empatisk, manipulerende og sjarmerende. Spørsmålet er om det dreier seg om en dyssosial personlighetsforstyrrelse. I vårt svar forsøker vi å reflektere over ulike forståelser og innfallsvinkler til det som kalles dyssosial personlighet.

0
10078

Innsenderens spøsmål

«Jeg lurer på om jeg har en personlighetsforstyrrelse. Jeg mangler empati, er manipulerende, føler ikke skyldfølelse, bruker narkotika (bare cannabis), lyver veldig mye – selv om det ikke er noen grunn for det. Jeg er veldig intelligent og studerer til å bli advokat. Jeg er overfladisk i relasjoner, men det er fortsatt noen mennesker jeg bryr meg om. Jeg har gjort noen kriminelle ting, men ikke i stor skala. Var alltid best i klassen når jeg gikk i grunnskolen. Jeg har høye tanker om meg selv, men jeg er realistisk. Jeg er flink med ord, til tider ganske kverulerende. Jeg er strukturert, men jeg har på visse områder problemer med å fullføre ting jeg starter (konsentrasjonen svikter når jeg gjør ting som ikke interesserer meg). Jeg liker å være midtpunkt og jeg liker å sjarmere folk – de fleste finner meg veldig sjarmerende. Og ja, selvtilliten er på topp.

Har jo lest meg litt opp, men ikke alt som stemmer med sånn jeg selv er. Dessuten forvirrer det meg at folk med personlighetsforstyrrelser ikke skal være interessert i å finne ut av dette, for jeg føler meg annerledes, men jeg vil jo vite hvorfor.»

 

Hei, og takk for ditt spørsmål. Det er selvfølgelig vanskelig å fjerndiagnostisere personlighetsforstyrrelser, men det første man ville gjort i en behandlings sammenheng, er å gjennomføre en grov kartlegging av dine symptomer og karaktertrekk for å vurdere de opp mot ulike diagnoser. I forhold til det du lurer på vedrørende dyssosial personlighet, hadde man i første omgang stilt deg følgende spørsmål:

Har du før du fylte 15 år:

a – Gjentatte ganger skulket skolen eller rømt hjemmefra over natten? NEI eller JA

b – Gjentatte ganger løyet, jukset, lurt andre eller nasket/stjålet? NEI eller JA

c – Satt i gang slåsskamper eller mobbet, truet eller fornærmet andre? NEI eller JA

d – Med vilje ødelagt ting eller påsatt brann? NEI eller JA

e – Med vilje skadet dyr eller mennesker? NEI eller JA

f – Tvunget noen til å ha sex med deg? NEI eller JA

 

Dersom du svarer JA på flere enn 2 spørsmål ovenfor, vil man gå videre med følgende spørsmål

 

Har du etter at du fylte 15 år:

a – Gjentatte ganger oppført deg på en måte som andre ville oppfatte som uansvarlig, for eksempel ikke betalt for ting som du skaffet deg, bevisst oppført deg impulsivt eller bevisst ikke gjort noe for å forsørge deg selv? NEI eller JA

b – Gjort ting som er ulovlig, selv om du ikke ble tatt for det (for eksempel ødelagt eiendom)? NEI eler JA
nasket i butikker, tyveri, solgt narkotika eller utført en alvorlig forbrytelse)?

c – Gjentatte ganger vært i slåsskamper (inkludert håndgemeng med ektefelle eller egne barn) NEI eller JA

d – Løyet ofte eller lurt andre for å oppnå penger eller fornøyelse, eller løyet bare for
moro skyld? Nei eller JA

e – Utsatt andre for fare uten å bry deg? NEI eller JA

f – Ikke følt noe skyld etter å ha skadet, mishandlet, løyet til, stjålet fra andre eller etter å ha ødelagt andres eiendom? NEI eller JA

Dersom du kan svare JA på 3 eller flere av idisse spørsmålene, samtidig som du kan svare JA på flere enn 2 spørsmål i kategorien som handler om før du ble 15 år, så vil denne grove kartleggingen antyde at du muligens har trekk som peker i retning av antisosial eller dyssosial personlighet, men diagnostisering er ikke noe man kan gjøre på bakgrunn av noen enkle spørsmål. Man må bli bedre kjent med deg, kjenne til din historie, og se på alle kognitive og psykososiale faktorer, før man konkluderer en slik utredning.

 

Hva er kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Dyssosial PFFor å kvalifisere for en dyssosial personlighetsforstyrrelse må den antisosiale atferden representere et vedvarende mønster helt fra barndom og ungdomsårene, samtidig som de generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser må være til stede (altså at adferden og relasjonene synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på). Her er hovedkriteriene fra diagnosemanualen som heter ICD-10 (Den vi fortrinnsvis bruker i Norge).

 

  1. Kald likegyldighet for andres følelser.
  2. Markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer, regler og forpliktelser
  3. Manglende evne til å opprettholde varige forhold, men uten vansker med å etablere slike.
  4. Meget lav toleranse for frustrasjon, lav terskel for aggressive utbrudd, inklusive voldsbruk.
  5. Manglende evne til å oppleve skyldfølelse eller til å lære av erfaringer, særlig straff.
  6. Markert tendens til å gi andre skylden, eller til å rasjonalisere den adferden som har brakt pasienten i konflikt med samfunnet.

I Norge bruker vi altså begrepet dyssosial personlighetsforstyrresle, og dersom du vil vite mer om hva som ligger i dette begrepet, har vi skrevet mer utførlig om tema i følgende artikkel:

dyssosial-personlighetsforstyrrelseDyssosial personlighetsforstyrrelse: Dyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse kan ofte forstås som et slags aggressivt motangrep mot underliggende følelser av frykt, verdiløshet og mangel på kjærlighet. Det er farlig og kan stamme fra omsorgssvikt. Les mer

 

 

Når det kommer til symptomer som mangel på empati, manipulering, løgn og lite omsorg for andre enn seg selv, har denne tilstanden mange navn i ulike land. Noen kaller det for sosiopati, psykopati, antisosial personlighet og lignende. Hvert begrep defineres litt ulikt, og vi har forsøkt å lage en oversikt over begrepene og deres betydning i denne artikkelen:

Domestic abuse, family and social issueHva er psykopati?: I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet? Les mer

 

 

 

Hvordan skal man forstå antisosial atferd?

Dette er et tema vi har diskutert mye på vår søsterside, WebPsykologen, og her vil jeg kun gi en kort oppsummering med henvisning til utdypende artikler. Grovt sagt finnes de biologiske, sosiale og psykologiske teorier som tilstreber å forklare årsaken til antisosial oppførsel. Mennesket er et komplekst vesen, noe som også gjenspeiles i ulike forståelser av det å være menneske. På linken under kan du lese mer om hvordan man tenker om antisosial adferd innenfor ulike ”skoler”.

antisosial-atferdHvordan forstå antisosial atferd?: Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår? Les mer

 

 

Når dette er sagt, er det langt i fra sikkert at lite empati, egoisme, løgn, manipulasjon og lignende er nødt til å dreie seg om en bestemt diagnose, men snarere representerer et uttrykk for menneskets usikkerhet. Det vil si at det muligens er noe allmennmenneskelig ved det du beskriver. I mange sammenhenger tror jeg at vår evne til empati og raushet ovenfor andre øker dersom vi blir tryggere og mer tilfreds med oss selv.

 

Selvutvikling som øker evnen til empati

Både som fagperson og som privatperson har jeg vært veldig opptatt av selvutvikling. Etter hvert har jeg begynt å forstå selvutvikling som et prosjekt hvor vi forsøker å skape mer rom i oss selv, utvide selvforståelse og bli mer emosjonelt og sosialt fleksible. Dersom vi gjennom ulike selvutviklingsstrategier klarer å ”utvide vår identitet”, vil resultatet ofte være at vi i mindre grad har behovet for å forsvare grensene for ”hvem vi er”. For meg ser det ut som om mange mennesker opplever at livet er en kamp, og mye av

Se artikkelen om medmenneskelighet
Se artikkelen om medmenneskelighet

kampen handler om å tilkjempe seg noe fra andre, enten det er fysiske fordeler eller anerkjennelse og applaus. Med andre ord lever de fleste mennesker med et ”ego i underskudd” som trenger noe fra andre for å føle seg hel. Fra et slikt perspektiv kan vi forstå egoisme og selvisk atferd som en kamp for å føle seg ”bedre på innsiden”. Dersom vi lykkes med å bli mer balanserte i oss selv, og innser at det å forsvare ego (som ikke er noe annet enn en mental konstruksjon) kan være et ganske destruktivt prosjekt, vil resultatet være at vi trenger mindre fra andre og dermed har mer å gi. Istedenfor å møte situasjoner med en stilltiende agenda som sier ”hva får jeg ut av dette”, møter man kanskje andre mennesker med en agenda som sier ”hva kan jeg bidra med her”. For meg ser det ut som om utrygghet ofte gir seg utslag i en mer egosentrisk holdning, mens indre trygghet akselererer en mer empatisk og medfølelnde holdning til andre. For min egen del har mindfulness meditasjon og psykoterapi virket på to måter: Jeg har blitt mindre redd (spesielt mindre redd for å ”drite meg ut” – frykt for ”ego-død”) og jeg har blitt stadig vennligere innstilt ovenfor andre mennesker. Dersom selvutvikling fungerer, er det ofte fordi vi blir tryggere på oss selv, og dermed kan vi møte andre med større grad av åpenhet og bifalle tilværelsen med en uhindret glød. Meditasjon og selvinnsikt kan gi mange personlige gevinster, men sekundært kan det berike andre mennesker og våre sosiale forbindelser. Rent faktisk kan et rolig og balansert menneske smitte andre med en tilsvarende ro. Med andre ord kan det øke graden av vennlighet og medfølelse. Jeg betrakter dette som et verdig argument for selvutvikling, og jeg tror det er en mulighet for de fleste mennesker.

Vil man forandre seg?

Du spør hvorfor folk ikke er interessert i å finne ut av ”hvorfor de er sånn som de er”. Jeg tror at mange mennesker er opptatt av slike spørsmål, men jeg tror ikke at diagnoser er veien å gå. Jeg tror mange mennesker er interessert i å ”lodde dybden” i seg selv, men dersom man innser at man lever på en måte som ikke er tilfredsstillende, krever det at man endrer seg, og det er ofte en ganske vanskelig prosess. Måter å tenke, føle og handle på er ofte blitt så automatisk at vi ikke legger merke til hvordan det «psykiske operativsystemet» styrer oss i ulike retninger. For å endre seg må vi ”skru av autopilot” og gjøre oss selv til gjenstand for analyse. Det krever at vi gjør en bevisst anstrengelse over lengre tid, noe som altså er langt mer krevende enn å gå på sedvanlig ”psykisk automatikk”.

Dette bør du vite om selvutvikling!
Dette bør du vite om selvutvikling!

Jeg tror i utgangspunktet at alle mennesker kan forandre seg. Men forskning viser at problemer knyttet til antisosial atferd er blant de trekkene som er vanskelig å forandre. Når det gjelder egoisme og uartig oppførsel, kan det hende at sekundærgevinstene ved å tenke på seg selv, uten hensyn til andre, er såpass store at motivasjonen for forandring ikke er stor nok. Dersom man tenker at man vinner en liten kamp hver gang man får en fordel ovenfor andre, og ikke ser at alle disse små ”seierne” ødelegger for gode og likestilte relasjoner på lengre sikt, kan det hende at den egoistiske personen opplever at deres livsstrategi lønner seg og at gevinstene overgår det de eventuelt taper på veien. Det kan hende at de antisosiale menneskene er sosialt flinke og har en rekke relasjoner de opprettholder på en grei måte, men dersom det hele tiden handler om deres egen vinning, og ikke om den andres behov, tror jeg at livet leves i en form for kampmodus som ikke borger for et spesielt lykkelig liv, snarere tvert imot.

Se følgende artikler for flere refleksjoner rundt forandring ved antisosial atferd.

Kriminelle-psykopaterBehandling av psykopater: Bør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da? Les mer

 

 

terapi-og-psykopatiPsykopater i terapi fungerer dårlig: Løgn, manipulering, mangel på samvittighet og forførende tendenser er trekk ved psykopatens personlighet som gjør terapi vanskelig. I tillegg vil terapeuten ofte slite med empatisk innlevelse. Les mer

 

 

 

I alle tilfeller hvor en person opplever egen atferd og væremåte som et problem for seg selv eller andre, og ønsker å gjøre noe med dette problemet, så har man imidlertid et godt utgangspunkt for forandring. I videoen under snakker jeg om forholdet mellom mindfulness og medfølelse. Dersom du er interessert i å forandre på de trekkene du beskriver over, kan det hende at denne videoen kan sette deg på sporet av en praksis som kan skape vekst og utvikling.

En annen innfallsvinkel til personlighet

Young og Klosko er to teoretikere som snakker om destruktive livsmønster. De har skrevet en type ”selvhjelpsbok” hvor de gir gode og grundige beskrivelser av noe de kaller ”negative leveregler”. I forhold til det du angir som ”symptomer” hos deg selv, kan det hende at du kan ha nytte av å undersøke følgende utsagn. Dersom du kjenner deg igjen i punktene, anbefaler jeg deg å trykke deg videre på linkene. På disse linkene har jeg skrevet mer utfyllende om forståelse og tips til forandring for dem som føler at punktene under gir gjenklang.

Grandiositet

 

  1. Når jeg ønsker noe fra andre mennesker, har jeg problemer med å akseptere et ”nei”. Jeg får det ofte som jeg vil.
  2. I ulike situasjoner blir vi utsatt for begrensninger, regler og føringer. Jeg synes ofte det er vanskelig å akseptere slike rammebetingelser. Jeg er spesiell og synes at det bør vie tyngre enn generelle regler.
  3. Jeg hater å bli hemmet eller tvunget fra å gjøre som jeg vil.
  4. Mange ganger synes jeg det er urettferdig at jeg må følge de normale reglene og normene som andre folk følger.
  5. Jeg har lett for å bryte regler fordi jeg synes jeg har rett til det
  6. Jeg føler at mine bidrag er mer verdifull enn de bidrag andre kommer med.

Dersom en eller flere av disse utsagnene beskriver deg ganske godt, kan det hende du har nytte av å lese mer på denne linken.

 

Mangel på selvdisiplin

 

  1. Det er sjelden jeg klarer å fullføre rutinemessige eller kjedelige oppgaver fordi jeg synes det er vanskelig å disiplinere meg.
  2. Jeg har lett for å bli frustert og gi opp dersom jeg ikke når mine mål med én gang.
  3. Jeg har problemer med å utsette umiddelbar tilfredsstillelse for å oppnå langsiktige mål.
  4. Jeg kan ikke tvinge meg selv til å gjøre ting jeg ikke liker, selv om jeg vet at det er til mitt eget beste.
  5. Når jeg først har bestet meg for noe, er det sjelden jeg klarer å holde meg til beslutningen.

 

Dersom en eller flere av disse utsagnene beskriver deg ganske godt, kan det hende du har nytte av å lese mer på denne linken.

 

 

 

Ovenstående er et lite utdrag av en større test som vi har publisert på linken under.

 

personlighetstest1

 

Er du interessert i å skape forandring i eget liv, anbefaler vi også at du tar en titt på vår ”samleside” som nettopp handler om hvordan man kan endre negative karaktertrekk eller ”personlighet”.

 

Final Piece

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
Psykolog.com

DEL
Forrige artikkelGjør noe for andre uten å si det til noen
Neste artikkelLev her og nå – Verdens viktigste klisjé
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR