Gjør noe for andre uten å si det til noen

Når vi er genuint rause ovenfor andre uten å nevne det til noen, sitter vi i igjen med de gode følelsene knyttet til den gode gjerningen, og ikke de følelsene som stammer fra andres annerkjennelse og egoets utrettelige behov for beundring.

0
8262

Medfølelse og godhet for andre er et viktig grunnlag for både fysisk og psykisk sunnhet. Når livet handler mer om å tilkjempe seg fordeler, befinner man seg mer eller mindre i konkurranse til sine medmennesker, noe som er kilden til både stress, grådighet, fiendtlighet og et arsenal av andre destruktive følelser. Selvutvikling kan handle om å trene kroppen eller finne balanse i tanker og følelser, men de som virkelig lykkes med egen utvikling, kjennetegnes ved at de er rauser og har en genuin omtanke for andre.

Egoisme betyr å være selvisk eller egennyttig. Egoisme innebærer å eksistere for sin egen skyld. I motsatt ende finner vi det som kalles ”altruisme”. Altruisme betyr å være uselvisk eller uegennyttig. Altruisme innebærer å eksistere for andres skyld. Noen mener at mennesket modnes i takt med at egoistiske tendenser dempes til fordel for større grad av altruistiske trekk.

Dersom vi forstår egoisme som en posisjon hvor vi er opptatt av å dekke egne behov i kombinasjon med lite omtanke for andre, er det nok et trekk de fleste av oss har i mer eller mindre utstrekning. Jeg ser for meg at de fleste går rundt med et «Ego i underskudd» som trenger noe fra omgivelsene for å føle seg ”god nok”. Har man et stort underskudd, trenger man mer fra andre, noe som også betyr at man har mindre å gi. Kanskje finnes det noen få mennesker som er så ”psykologisk modne” at de lever på et ”ego i balanse”. I en slik situasjon kan man forvente at våre behov endrer seg fra å være ”egoistiske” til å bli mer ”altruistiske”. I en underskuddsposisjon (egoismen) er vi orientert mot å dekke egne behov som ofte dreier seg om å få andres beundring, anerkjennelse, støtte, omtanke eller andre fordeler. De som derimot er i overskudd, som har en sunn aksept og realistisk ”kjærlighet til seg selv”, vil snarere utvikle et behov for å gi til andre.

Medfolelse som selvutviklingI denne artikkelen presenteres et ganske enkelt «selvhjelpstips»: Gjør noe for andre uten å fortelle noen om det. Gode gjerninger gir oss ofte gode følelser. Det er alltid bra å gjøre noe for andre, men dersom vi gjør det uten å høste anerkjennelse eller beundring, kan vi la de gode følelsene forbli uforstyrret i oss selv. Det er nok sant at man bør gi for gavmildhetens skyld, og når man er raus ovenfor andre, uten å nevne til noen, sitter man igjen med de varme følelsene som kommer fra den gode gjerningen, og ikke de følelsene som kommer fra andres annerkjennelse. Det er en vesentlig forskjell. Førstnevnte er en genuin følelse, mens sistnevnte handler mer om et ego som vil sole seg i andres beundring.

Dalai Lama tilhører en tradisjon som virkelig har sett verdien av genuin medfølelse eller altruisme. Ekte omtanke ovenfor andre gir oss fred i sjelen, mens ego i «underskudd» lett gjør livet til en anstrengende kamp om å føle seg verdifull i det man oppnår noe fra andre. Å gjøre noe godt for andre uten at noen bifaller det vil på sett og vis være å sette Dalai Lamas filosofi ut i praksis. Det baserer seg på en idé om at vi kan trene opp genuin medfølelse ved å tilstrebe uselviskhet og godhet uten at motivasjonen er å høste mer «kapital i egen status.»

Dersom man har bestemt seg for å investere i selvutvikling, bør man passe på at man inkluderer en praksis som dyrker det mellommenneskelige og sosiale på en positiv måte. I den såkalte MEG-generasjonen finner man en del egoistiske tendenser. Mye handler om indre ro, min egen selvrealisering eller åndelige åpenbaring, mens man i mindre grad kultiverer det sosiale og medmenneskelige. Lykkelige mennesker er sannsynligvis i ganske god balanse selv, men resultatet er at de har mindre «ego-behov» og følgelig mer å gi til andre. Jeg er overbevist om at den hederligste formen for selvutvikling ikke bare har fokus meg «meg», men anerkjenner at det å være «meg» er avhengig av et «vi».  Vi bør med andre ord passe på at vi har en praksis som inkluderer omtanke for andre som et avgjørende element.

Øvelse

Se om du kan finne en anledning i kommende uke til å gjøre noe for andre uten å fortelle det til noen. Andre muligheter er å melde seg inn i en veldedig organisasjon eller engasjere seg i et prosjekt som kan være til hjelp for andre. Det er mange kloke mennesker som har innsett at livet får en helt annen dybde og mening når man klarer å involvere seg i noe som overgår de behovene vi har i vårt «lille selv».

 

Relaterte artikler

MedmenneskelighetDe usedvanlig gode menneskene: Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Hva kjennetegner de beste medmenneskene? Les mer

 

 

 

emosjonell-intelligensMedmenneskelighetens psykologi: Mennesker med høy emosjonell intelligens er mellommenneskelig kloke. De er genuint vennlige, åpne og tillitsvekkende. Nyere studier forteller mer om de gode medmenneskenes egenskaper. Les mer

 

 

 

human minds (series C)Styrk din sosiale intelligens: Både sosial & emosjonell intelligens har sitt opphav i våre relasjoner. Mange har negative livsmønster eller emosjonelle blokkeringer, men vi kan utvikle vår følelsesmessige & sosiale intelligens. Hvordan? Les mer

 

 

 

?????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????Rausheten & åpenhetens psykologi: Livet er fult av tankefeller som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver. Les mer

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
Psykolog.com

DEL
Forrige artikkelSlik lar vi oss påvirke, uten at vi vet det (!)
Neste artikkelHar jeg en antisosial personlighetsforstyrrelse?
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR