Familiekonflikt – Mormor avviser min samboer

Innsenderen er en ung dame som er samboer med en mann hun liker godt, men problemet er at jentas mormor ikke aksepterer forholdet. Dette ser ut til å splitte familien, der alle prater bak ryggen på hverandre, og lager uhyggelig stemning. Spørsmålet er hvorfor mormor forsøker å ”fryse ut” jentas samboer, og hvorvidt det finnes noen psykologiske teorier som kan kaste lys over denne vanskelige familiekonflikten. Se hva psykologen har svart!

0
2316

«Jeg trenger en bekreftelse på at jeg ikke er gal! For ett år siden ble jeg sammen med min nåværende samboer, og jeg kunne ikke vært mer lykkelig. Vi har det kjempe bra sammen og er like på veldig mange områder. Problemet ligger i at fra dag 1 har min mormor nektet å møte han. Hun skriver meldinger om at hun aldri vil møte han, og at han aldri skal inkluderes i hennes liv. Hun har aldri møtt han heller. Hun sier han er for gammel (han er åtte år eldre enn meg), at han ikke har penger, at han ikke eier noe og at han trenger seg inn i leiligheten (noe jeg inviterte han til å gjøre). Hun sier at hele familien misliker han, at resten av familien kun inviterer han fordi de føler de må (dette stemmer ikke overens med det de forteller meg). Hun sier også at han lurer meg for penger (dette har vært et problem i hennes, og andre familiemedlemmers forhold). Hun er kjempe hyggelig og inkluderende mot min brors kjæreste og ser ingen feil i å kun inkludere henne i familien vår. Dette ser ut til å splitte familien, der alle prater bak ryggen på hverandre, og lager uhyggelig stemning. Han får heller ikke deltatt i noe som har med familiesammenkomster å gjøre. Hun sier hun kan la hver å komme i familieselskaper for at han skal kunne være med, men dette syns både jeg og samboeren er feil måte å løse ting på. Jeg har aldri opplevd eller sett noe lignende i andre forhold. På denne måten har hun opprettet et hatforhold mellom seg selv og barnebarnet (meg), hun er fullt klar over det og ser ikke ut til å ha noe anger. Jeg har prøvd så mange ganger å spørre direkte hva som er galt, men hun kommer aldri med noe konkret svar. Når jeg spør henne om hun hører hvor galt hele situasjonen høres ut, virker det ut som hun ikke bryr seg, og ser ikke hva som er galt.

For å understreke det hele, så har han aldri gjort noe galt mot verken meg eller noen andre.

Hvorfor kan hun oppføre seg sånn?»

 

Psykolog.com svarer

Hei Anonym og takk for ditt spørsmål. Du beskriver en vanskelig situasjon hvor forholdet mellom mennesker står i sentrum. På bakgrunn av det du skriver i innlegget, er det vel ikke så vanskelig å gi deg en bekreftelse på at du ikke virker gal, men at mormoren din trolig sliter med noen underliggende konflikter som spiller seg ut i trekantforholdet mellom deg, din samboer og henne. I psykologi sier man gjerne at ”djevelen ligger i detaljene”, noe som betyr at små mellommenneskelige gnisninger kan være den synlige overflaten på et problem som stikker langt dypere. Du beskriver selvfølgelig din side av konflikten, og det vil være vanskelig for meg å tekke noen konklusjoner på bakgrunn av dette, men umiddelbart kommer jeg i tanker om noen psykologiske teorier som kanskje kan kaste lys over din situasjon.

 

Din mormor handler på magefølelse

Man kan tenke seg at din mormor reagerer på det man gjerne kaller magefølelse eller intuisjon.  Magefølelse betyr at vi har oppfattet elementer i en situasjon som egentlig ikke er åpenbare.

I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Det vi kaller magefølelse eller intuisjon skriver seg sannsynligvis fra de ubevisste beslutningsprosessene som hele tiden arbeider i dypet av vårt psykologiske liv.  Mye av det vi oppfatter i løpet av en dag behandles altså på et ubevisst nivå i hjernen slik at vår bevisste oppmerksomhet skal slippe å ta stilling til alt mulig. Når vi har et synspunkt basert på magefølelsen, er det sannsynlig at vi har fått noen signaler fra de ubevisste prosessene, og reagerer på dette uten at vi kan gi noen spesifikk begrunnelse for akkurat dette synspunktet. Når du spør din mormor rett ut om hva som er galt, forstår jeg det slik at hun ikke gir deg noe konkret svar. Det gir meg grunn til å mistenke at hun selv ikke vet hva hun reagerer på, men likevel velger å basere sine handlinger og holdninger på magefølelse fremfor en mer rasjonell og fornuftig variant.

Dersom din mormor faktisk hadde møtt din samboer, er det kanskje nærliggende å tro at hun har plukket opp noe ved hans vesen som hun tolker og forestår i lyset av sine egne erfaringer. Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Han er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. Dersom din mormor hadde stått ansikt til ansikt med din samboer, og på et ubevisst plan oppfattet noe i ham som hun mislikte eller fryktet, kan det hende at hun uten å vite hvorfor utviklet en antipati mot ham som for andre virker uforståelig, og noe som hun selv ikke kan redegjøre for. Men så vidt jeg forstår, har hun aldri møtt din samboer, noe som sannsynligvis utelukker denne forklaringen.

 

Mormor synes du er for ung

Du er en ung dame, og det fremgår at din samboer er omtrent åtte år eldre enn deg. Dersom din mormor har erfaring med menn som oppfører seg upassende og utnytter sine medmennesker, kan hun være utstyrt med en slags psykologisk mur av misstillit mot menn som etablerer seg med yngre kvinner. I så fall er det på bakgrunn av hennes erfaringer og mer eller mindre prinsipielle synspunkter at hun reagerer som hun gjør. Evnen til å innta nye og mer romslige perspektiver på seg selv og tilværelsen, kan være en mentalt krevende prosess, og dersom våre egne erfaringer blir toneangivende for det vi senere forholder oss til som urokkelige livsprinsipper, kan man komme til å reagerte på en litt fastlåst måte.

Av og til er det også slik at de som står utenfor kan se ting ved vår person og våre nærmeste som vi selv ikke oppfatter. Kanskje har mormoren din plukket opp noen signaler som skremmer henne, men jeg antar at hun i alle fall bør møte ham før hun kan vurdere hvorvidt hennes antakelser holder mål eller ikke.

Din mormor tenker i ”svart/hvitt-modus”

Som mennesker har vi psykiske forsvarsmekanismer som sørger for å opprettholde en viss følelse av sammenheng og helhet i vårt indre liv. En av de mer primitive (og dermed ganske uheldige) forsvarsmekanismene kalles for splitting. Det betyr rett og slett at personen ikke evner å se nyansene i andre mennesker, men isteden setter opp noen forenklede kategoriseringer basert på ”godt” eller ”ondt”. Enten så oppfatter de andre som ubetinget ”gode” eller så havner de i motsatt kategori som ubetinget ”onde”.

Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert og forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. For utenforstående kan det virke helt uforståelig og det kan være vanskelig å begripe hvordan personen har havnet i så bombastiske og urokkelige synspunkter.

Du kan lese mer om forsvarsmekanismene som kalles ”splitting” i denne artikkelen:

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt: Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner. Les mer

 

 

Din mormor er redd for å miste deg

Det kan selvfølgelig også være slik at din mormor er redd for at nye personer i ditt liv skal gi henne mindre betydning. Det kommer an på hvordan forhold dere har hatt før din samboer kom inn i bilde. La oss si at din mormor føler seg avhengig av sin familie, at forholdet hun har til deg er betydningsfullt, og at hun føler seg truet når noen kommer inn i familien fra ”sidelinjen”. (Kanskje føler hun det annerledes med din brors kjæreste fordi hun av en eller annen grunn føler seg mer truet av menn. Kanskje har hun vonde erfaringer fra egne relasjoner til menn fra tidligere?) Å føle seg truet på denne måten er på sett og vis ikke ”sosialt akseptabelt”. Det er vanskelig å innrømme, og til og med å erkjenne ovenfor seg selv, at man er redd for å bli utkonkurrert. For å unngå denne smertefulle erkjennelsen, kan man isteden finne årsaker til at ”inntrengeren” er et dårlig menneske og bør ekskluderes. Istedenfor at det handler om din mormors egen usikkerhet, handler det om feil og faresignaler hos din samboer. Psykologisk sett kalles dette projeksjon hvor man unngår å se på egne vanskelige følelser, men forskyver problemet til noe som ligger utenfor en selv, og i dette tilfelle har eventuelt din samboer blitt en slags ”skyteskive” for «alt som er galt».

Vi har tidligere skrevet en artikkel som vi kalte ”en kritisk og selvopptatt mor”. Den handler ikke om mormor, men om en aldrende kvinne som føler hun mister sin posisjon i familien, blir tiltagende selvsentrert og begynner å kritisere sine nærmeste for å binde dem til seg ved å gi dem dårlig samvittighet og skyldfølelse. Kanskje får du flere ideer om hva som kan være galt i din situasjon ved å lese artikkelen om den kritiske og selvopptatte kvinnen som får det stadig vanskeligere i ”livets andre-omgang”.

 

Kritisk-morEn kritisk og selvopptatt mor: Rakel blir stadig eldre, føler seg ensom og betrakter seg selv som et offer. Derfor krever hun omsorg fra andre uten tanke for deres behov og følelser – En slags holdningssykdom som ødelegger familien. Les mer

 

 

Vær oppmerksom på passiv aggresjon

Da du skriver at din mormor tilbyr seg å være hjemme, slik at du og din samboer kan delta i familiesammenkomster, kan man mistenke at svært destruktive psykologiske mekanismer er på spill, og spesielt det som kalles ”passiv aggresjon”. Passiv aggresjon er også regnet som en psykisk forsvarsmekanisme av den «uheldige typen». Her er det snakk om en mekanisme som handler om vrede og irritasjon uttrykt på en tilsløret måte. Ved denne typen psykisk forsvar håndterer personen følelsesmessige konflikter ved å uttrykke motstand og sinne mot andre på en indirekte måte. Passiv aggresjon skjuler seg bak en fasade av tilsynelatende velvilje, men bak fasaden ligger det uvilje og motstand mot andre. Dersom din mormor blir hjemme for å gi deg og din samboer mulighet til å være med i familieselskap, kan det på overflaten virke ”sjenerøst”, men det kan også representere en slags martyraktig holdning hvor hun ”ofrer” seg selv for dere, og indirekte angriper ved å la dere bære skylden for at hun sitter ”hjemme alene”. Du kan lese mer om passiv aggresjon i denne artikkelen:

 

passiv-aggressivPassiv aggresjon: Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre. Les mer

 

 

Skyldfølelsens psykologi

I forlengelse av ovenstående vil jeg legge til at psykologisk sett er det som regel den personen som kan pålegge andre skyldfølelse som har mest makt i en familie. Skyldfordeling og subtile anklager av andre familiemedlemmer er en velkjent måte å vinne kontroll på. I en familie er det ikke alltid den som virker mest dominant og verbalt førende som har makten, men ofte er det personen som gir andre skyldfølelse som har mest «makt». En måte å gjøre dette på er å aldri bli direkte sint, men derimot lei seg, skuffet eller oppgitt. En slik reaksjon installerer ofte en skyldfølelse i andre, noe som binder og straffer på en mer innbitt måte. Den som fordeler skyld, pålegger andre en dårlig samvittighet. I den grad din mormor ”ofrer” seg selv ved å bli hjemme fra familieselskaper, kan det hende at en variant av slike psykiske mekanismer er på spill. Du kan eventuelt se videoen under hvor jeg snakker mer om såkalt ”passiv aggressiv skyldfordeling».

Se også artikkelen:

passiv-aggresiv-skyldfordelingPassiv aggressiv skyldfordeling: Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”. Les mer

 

 

Til sist vil jeg igjen påpeke at ovenstående kun er løse refleksjoner som selvfølgelig ikke vil være direkte treffende på din situasjon. Mellommenneskelige forhold er uhyre komplekst, og alt det vi ikke klarer å sette ord på eller snakke åpent om, kan utvikle seg til drama, uvennskap, diffuse konflikter og vanskelige følelser på avveie. Dermed er rådet fra alle psykologer og alle som sysler med psykisk helse: ”snakk om det”. Men ofte er det slik at én eller begge partene i en konflikt er så emosjonelt berørte at evnen til å innta andre perspektiver eller snakke åpent om det som skjer, er svært begrenset eller helt umulig. På bakgrunn av dette er mange familier hjemsøkt av årelange konflikter, store murer av taushet, og sinne som har størknet til bitterhet. Ofte antennes slike konflikter på nytt når familiene tvinges sammen i arveoppgjør og lignende.

Håper uansett at dette har gitt deg noen tanker om hva som kan være på spill mellom deg, din samboer og din mormor. Dersom andre lesere har flere innspill, håper vi at de deltar ved å legge inn en kommentar i feltet under.

Vi håper selvfølgelig også at konflikten du har med din mormor finner sin løsning!

 

Med vennlig hilsen
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
Psykolog.com

DEL
Forrige artikkelHvordan bli kvitt mareritt?
Neste artikkelIkke bry deg om bagateller
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR